Brude dublehanded.

En liten oppsummering.

En ny opplevelse var det å seile regatta med bare to stykker, alt måtte klaffe om det skulle bli en toppplassering. Taktikk / strategi / båthandling.
Det ble mange telefonsamtaler i forkant om veivalg, men vi kunne ikke egentlig ta noen avgjørelse før vi viste løpet. Vi hadde ett par treninger med spinnaker kjøring også for å være litt forberedt på å bare være to i regattamodus. Men det vi ikke var forberedt på var når vi seilte heile natten var så sliten og trøtt vi ble så fokuset på slutten var ikke heilt på topp.
Vi startet brukbart ikke optimalt men det er vi egentlig veldig vant med. Imponert over farten til Jypplingen som bare skaut avgårde i starten, vi forsto tidlig at her er den som tar det hjem  utrolig at den har fått redusert lystalet ned til 1,3 og ikke 1,36 som tidligere. Vi gjorde gode slag oppover og avanserte i feltet oppover til flatskjæret hvor vi rundet som nr 3 en plassering vi gjentok på runding Kolbeinsfluda, følte at vi seilte riktig i Harøyfjorden med brukbare slag og riktige veivalg. Vinden var til å begynne med stabil på 3 - 4 men økte på til 10/11 på vei oppover med økende bølgehøyde.
Nattseilas var også en ny opplevelse som var artig og utfordrende, her ble div plottere flittig brukt artig å se navigasjonslys fra de andre båtene men vi viste ikke hvem det var før soloppgan. Ved runding Kolbeinsfluda var vi nødt til å ta ett valg på vei havet eller Saltsteinleia og Harøyfjorden vi valgte som de to båtene før oss denne veien det ble en herlig lens nedover i soloppgangen med fart opp i 12 knop mens vinden bikket 13 m/s misunner ikke de som var på vei oppover til runding baskingen mot vind og bølger.
Vi hadde god kontakt Pilar og Jyplingen i front heilt til Hildre her mistet vi fullstendig fokus og sakket mer og mer etter, vi seilte alt for mye platt lens mens de i tet skar og skar for fart. Lepsøyrevet og inn var heller ingen suksess siden vinden falt og motstrømmen tiltok kraftig. Stopp mot flatskjæret gikk det ulidelig tregt forferdelig å se de andre på fin kryss ned mot målgang på Roald.
Mens vi rundet falt vinden enda mer og vi kom oss nesten ikke over mållinjen, så stilt ble det at selv regattasjefen lurte på om vi ville klare å komme i mål, men det gjorde vi og er fornøyd med 4de plassen.
Flott krevende regatta i vekslende forhold, men deilig var det at regnet ikke kom før etter målgang.
Stor takk til Poppe som arrangerte og insisterte at vi skulle ringe ved runding Kolbeinsfluda , så han var sikkert like trøtt som vi var.

Tirsdag er det nye muligheter for da begynner høstserien.