Julebord tur til Ikornnes.

Deilig å bruke båten når den endelig er innkjøpt. Så siste overnattingsturen gikk til Sykkylven sammen med 3 andre båter.
Terje med mannskap, Rolf med mannskap, Arve med manskap og oss:
Jan-Atle , Ola Ose, og Sverre. Det ble en fin tur innover rundt Sulalandet og innover Storfjorden. Ola startet på kokeleringen straks etter Sulesund fergekai og lurte fælt på hva som skjedde da vi fikk kastet skuta 90 grader rundt for ikke å treffe ei markeringsbøye til ett nedlagt fiskeoppdretts anlegg. Vi passerte bøya med under ei båtlengde så det gjelder å holde utkikk selv om en er kjent.

Resten av turen foregikk uten noe dramatikk før ferga mellom Festøy og Solavågen begynte å bli litt for nærgående, ser de ikke at vi er på tur?? Eller hva for å si det slik ,så er lyskasteren på ferga ganske så sterk ja, men det var bare en ting å gjøre: å gi gass slik at det ikke ble noe problem :-), men tenker at den lanterna i baugen på Vind-Erla bør snarest fikses ,ja.

Dagen rant med søvnige blikk. Ola fikset deilig frokost, utover dagen ble julelysa montert på båten ;vi må jo vise at det snart er jul. I kveld skulle det spises pinnekjøtt og annen julemat, men først ble det tid for årets akevitt smaking.Ikke mindre enn 12 sorter sto på menyen og de smakte så ymse fra fusel til himmel. Husker bare ikke hvilke som gikk av med seieren :-)
Julematen var slett ikke verst denne gangen, så praten gikk livlig og uanstrengt rundt bordet til langt på natt.

Tunge hoder våknet etter litt ut på søndagen, og det ble etterhvert liv i kroppene ettersom Ola kokk fikk fres på frokosten, etter mat og nedrigging av julelys så kom høydepunktet :seilasen hjem.Deilig vind med 5-6 mtr/sek og i starten var det litt yr, men hva gjør vel det? Det lille yret forsvant etterhvert som vi ut over fjorden og solen tittet frem. Vinden bare økte på, og i kastene måtte det jobbes. Båten viste seg fra sin livlige side og broachet villig vekk om vi ikke var raske med å slippe storseilet.

Det viste seg at det var lite vind ,så Bavariaen( hangarskipet) til Terje holdt ikke følge og vi stakk i fra. Så kom rossene fra Hjørungfjorden og for hver broach vi hadde tok han oss inn og til slutt dro dei i fra. Liten nedtur, men vinden rommet og vi kom som ett skudd og seilte ifra der vi koste oss med kongekrabbe som lunch på dekk .

Vinden økte på bakfra og livet var bare herlig. Deilig å kjenne hvordan båten slipper vannet heilt til vi skal jibbe. Den jibben var i alle fall ikke kontrolert der vi lå i 9,5knop, så midt i jibben komm ei rosse på 12-15m/sek som bare trykte oss ned i broach slik at vi fikk vann i cocpit;-), det gode er at stemningen var i taket så her var det bare å stå på videre.

I den andre båten holdt de på å le seg i hjel: se der broacher Jan-Atle igjen og så glemte de å se på vinden og forsvant rundt i en broach selv. Så når vi seiler skal vi ikke glemme vår egen båt:-)
Innover i Hessafjorden gikk det på samme måte ,bare at vi ikke visste hvor vinden kom i fra.Vinden var heilt utrolig skiftende i styrke og retning, fra vindstille til 12 m/sek. Håpløst, vi ledet, så Terje og han seilte 10 mtr fra oss på en heilt annen vind, så vi fikk ta det som kommer.

Etter rotevinden , ble det ett stykke med noe mindre vind og da gled vi bare bedre og bedre.I Nørvevika ble vi først ,men Terje ikke langt etter.
Vi får se på hvilke måte vi kan ta knekken på Grand Vitesse i løpet av neste års regattaer.